Gonzo-markedsførere tar livet av eposten

- og det med god hjelp fra markedsføringloven

En gonzo-markedsfører er en som gjør alle de gale tingene, men likevel får gode resultater. Dette gjøres uten hensyn eller respekt for spilleregler, målgruppen eller markedet generelt. Dette er mulig fordi målet er kortsiktig vinning, og fordi en juridisk sett har loven på sin side. Konsekvensene av denne tilnærmingen til epostmarkedsføring er derimot ikke allmenn kjent.

I denne blogposten vil jeg vise hvordan en kan få kortsiktig suksess som gonzo-markedsfører, og hvorfor det er galt. Problemene oppstår i møtet mellom den tradisjonelle norske markedsføringspraksisen og den internasjonale normen for bruk av epost som markedsføringskanal.

Jeg vil også vise hvordan bedrifter som Jernia bidrar til å legitimere en praksis som blir slått hardt ned på internasjonalt.

Det er et hull i Markedsføringsloven

I motsetning til internasjonal norm som ser på all epost som ikke har aktiv aksept fra mottaker som spam, så åpner den norske Markedsføringslovens §15 for å sende uoppfordret epost til alle epostadresser av generell art. Det vil si at du vil kunne sende hva som helst til en epostadresse som du ikke kan knytte til en enkeltperson, så lenge du gir mottakeren mulighet for å kostnadsfritt melde seg av fra senere henvendelser.

I løpet av de siste årene har noen sett muligheter til å tjene penger på dette, og norske bedrifter får jevnlig tilbud om å kjøpe generelle adresser til norske bedrifter for eget bruk. I tillegg til muligheten til å kjøpe lister med epostadresser kan en få tilbud fra de samme leverandørene om mulighet for å foreta utsendelse til disse listene. På grunn av at denne virksomheten er tvilsom, skjer utsendelsene i hovedsak fra servere utenfor Norges grenser.

Slik kjøp av lister er problematisk på mange måter, da den nye eieren av epostlisten ikke har noen garanti for dens kvalitet og opprinnelse, og mottakere av epost fra slike lister har ingen mulighet til å reservere seg fra den opprinnelige listen. Det at formidleren av epostlister forblir anonym er i følge loven derimot uproblematisk, for så lenge epostadressen er generell så kan enhver næringsvirksomhet benytte denne for markedsføringshenvendelser.

Problemet i forhold til loven er at markedsføringshevnendelsene i økende grad ikke er rettet mot mottakene virksomhet, men mottakeren av eposten som forbruker (figur 1). De tekniske problemene vil jeg ta for meg i mer detalj senere.

Figur 1: Jernia sender nyhetsbrev til bedrifter gjennom generelle epostadresser, men henvender seg i hovedsak til mottakeren som en forbruker.

Gonzo-markedsføring for epost

Gonzo-markedsføring for epost er veldig enkelt og det dreier seg i hovedsak i å skaffe til veie en stor liste med generelle epostadresser og bruke denne helt til effekten av listen avtar. Spesielt er en liste effektiv om en har et varierende utvalg tilbud og typisk norske eksempel på slik spam er knyttet til palle-salg uten bestemt profil, men også kjente merkenavn benytter seg av denne teknikken.

Jernia er et eksempel på en norsk bedrift som har utnyttet hullet i Markedsføringsloven og henvender seg til privatpersoner gjennom generelle epostadresser. Som svar på direkte spørsmål til Ole Martin Evensmo, e-commerce managager hos Jernia, om deres satsning på epost bekreftes en kampanje sendt til generelle epostadresser som en hit and run. Det vil si at de mest sannsynlig ikke har planer om å bruke adressene i noen stor grad etter at de har fått den opprinnelige ønskede effekten.

Figur 2: Jernia betrakter tiltaket som et stunt som ikke skal gjentas, på tross av, slik de sier det selv, “svært god effekt”.

Det er en rekke grunner til at denne metoden fungerer:

1. Forbrukerombudet åpner ikke for at mottakere med generelle epostadresser kan klage inn avsenderen. Det betyr at så lenge eposten er sendt til en generell epostadresse så er det ingenting i den tradisjonelle tolkningen av Markedsføringsloven som støtter mottakeren, selv om eposten henvender seg til mottakeren som en forbruker og ikke en bedrift.
2. Mottakeren bruker mindre tid på å slette en uønsket epost enn å forhindre muligheten for at den skal komme på nytt.
3. En epostliste med dårlig kvalitet er høyt flyttbar og det er forholdsvis lett for en avsender å gå fra leverandør til leverandør i en periode før en får for mye oppmerksomhet eller at effekten av listen har avtatt.
4. Selv med forsvinnende lav responsrate vil en kunne oppleve en betydelig effekt i forhold til investeringen. Avsenderen er derimot avhengig av å ha et stort utvalg med adresser for at det skal gi tilstrekkelig respons. En kan sammenligne tilnærmingen med teppebombing.

Grunnene til at en ikke burde benytte seg av metoden taler derimot sterkere

Det er både sosiale og tekniske aspekter som gjør at en ikke kan tolke loven slik en selv vil ved å sende epost til generelle firmaadresser.

De sosiale aspektene er grunnet i responsen hos mottakeren og de normene som blir dannet som følge av slik masseutsending. En vet at en må sende til et stort utvalg adresser for å få respons på denne typen henvendelser, og en vet også at det er de samme listene med epost som brukes uavhengig av avsender og budskap. Det betyr at rundt regnet for hver mottaker som responderer positivt på budskapet så er det et par tusen som ignorerer det helt, blir oppgitt, eller irriterer seg. I tillegg til å svekke omdømmet til avsender svekker det omdømmet til epost som kanal for markedsføring.

Det at de som selger epostadresser til firma ikke åpner for reservering, men tilbyr de samme adressene på nytt og på nytt er også problematisk. Adressene blir ikke kvalitetssjekket og responsen vil avta såpass raskt at det er naturlig å tro at en vil kunne sende ut maks 2-3 ganger før en avvikler tiltaket. For mottakeren betyr det først og fremst at en ikke stoler på avmeldingsfunksjonen som følger nyhetsbrevet, men heller sletter eposten eller melder den som spam.

Det at adressene ikke er kvalitetssikret fører til tekniske problemer. Det at et stort antall epostadresser kommer i retur eller skaper konflikt ved levering gjør at den som foretar utsendelsen teknisk vil bli vurdert som en spammer. Internasjonale normer for masseutsendelse av epost tar heller ikke hensyn til den norske Markedsføringsloven. Dette gjør at all epost som ikke er sendt på oppfordring fra mottaker teknisk vil bli oppfattet som spam. Det er de internasjonale normene som gjelder for de systemene som sender og mottar epost. I flere av adresselistene som florerer finnes det test-adresser som aldri har aktivt har oppfordret til å motta markedsføringshenvendelser. Når det blir sendt epost til disse adressene vil den som foretar utsendingen svartelistes automatisk.

Når den som foretar utsendelsen har sendt tilstrekkelig mengde epost som teknisk blir vurdert som spam så vil det ikke lengre være mulig å sende epost fra den serveren som er benyttet for utsending. Det betyr at alle andre som sender epost fra den samme serveren blir rammet. De som selger epostadresser og tilbyr utsending til disse listene benytter utenlandske servere og må flytte serveren inn i nye nettverk etterhvert som de blir svartelistet. Dette er nærmest en brent jords taktikk.

Avsenderen som Jernia bruker (epostlister1.com) er allerede oppført i en svarteliste for useriøse avsendere (Tabell 1), og vi kan se at epostprogrammets spamfilter får beskjed om dette fra et sentralt system for rapportering av spam. Har markedsføreren derimot kortsiktig vinning som mål er ikke dette et problem for dens bedrift, men for den som foretar utsendelsen.

Sendes eposten fra et webhotell eller fra en epost-tjenesteleverandør vil det skape problemer for alle andre som sender epost fra den samme leverandør. En intetanende bedrift som sender til generelle epostadresser vil også kunne gjøre mye skade, da epost av denne typen raskt vil meldes som misbruk nettopp fordi mottakeren ikke kjenner avsenderens hensikt og i hvilken grad en avmeldingsfunksjon blir respektert.

pts rule name              description
---- ---------------------- --------------------------------------------------
1.6 RCVD_IN_BRBL_LASTEXT   RBL: RCVD_IN_BRBL_LASTEXT
                           [216.172.182.76 listed in
                           bb.barracudacentral.org]
1.7 URIBL_DBL_SPAM Contains an URL listed in the DBL
                           blocklist [URIs: epostlister1.com]
0.6 HTML_IMAGE_RATIO_04    BODY: HTML has a low ratio of text
                           to image area
0.0 HTML_MESSAGE           BODY: HTML included in message
1.3 RDNS_NONE              Delivered to internal network by a
                           host with no rDNS

Tabell 1: Rapport fra spamfilter hos mottaker viser hvordan eposten fra Jernia teknisk blir tolket som spam.

Oppsummert så kommer problemene av at om alle er villige til å prøve markedsføring med epost, men ikke har tålmodighet til å gjøre det skikkelig, vil se at den forsvinnende lave positive responsen avtar nærmest øyeblikkelig. Det at en enkelt bedrift gjør dette er noe en potensielt kan leve med, men når et stort antall bedrifter velger å sende på denne vil det føre til at den ordinære eposttrafikken blir skadelidende, i tillegg til at epost i liten grad blir vurdert som en god markedsføringskanal.

Det er derimot slik at de færreste bedrifter er i stand til å sende ut store mengder epost fra eget nettverk og en må benytte profesjonelle leverandører for utsending. De profesjonelle leverandørene som har kortsiktig vinning som mål og er useriøse må en derimot gjøre en innsats for å få ut av markedet.

Det er også min påstand at Markedsføringsloven blir tolket feil, og at grunnen til at denne metoden fremdeles benyttes, er at de færreste markedsførere er i stand til å skjønne konsekvensene av den.

Når det gjelder kjøp av lister fra Brønnøysund direkte, og Markedsføringsloven generelt, så er det forskjell på det å kunne ta kontakt med en rolle i en bedrift eller å synliggjøre kontaktinformasjon, og det å drive ukritisk masseutsendelse. Brønnøysundregistrene har fjernet mulighet for bedrifter til å reservere seg fra elektroniske henvendelser i registerskjema, hvilket gjør at det er opp til avsenderen å vise skjønn ved bruk av kontaktinfo.

Alt i alt så betyr dette at Jernia bidrar til å legitimere en praksis som blir slått hardt ned på internasjonalt, og viser samtidig naive markedsførere veien inn i et ormebol.

Slik kan vi bidra til å bekjempe gonzo-markedsføring

Problemet med at bedrifter som Jernia kynisk misbruker hull i Markedsføringsloven for kortsiktig vinning er at det skaper en viss aksept for at det er greit. Konsekvensen av praksisen er derimot at kanalen epost mister all sin troverdighet og at gevinstene ved langvarig relasjonsbygging via epost må gi tapt for kortsiktig vinning med svært høy risiko.

Det er derimot et par enkle grep for bærekraftig epostmarkedsføring:

1. Respekter mottakeren
   Det at du har loven på din side når du gjør noe er ikke det samme som at det er riktig å gjøre det. Gjeldende lovgiving ser ikke hele bildet og er åpen for misbruk. I dette tilfellet medfører det at en generell epostadresse kan benyttes kun under forutsetninger gitt under punkt 2.
2. Bruk aldri en epostadresse som er skaffet fra 3. part i en masseutsendelse
   • 1. part et kunde- eller produksjonssystem hvor alle epostadresser stammer fra kunder eller øvrige relasjoner. Er adressen ikke en generell adresse så må adressen hentes fra 2. part gitt at tillatelse for mottak ikke ble gitt eksplisitt ved første registrering eller i tilfeller hvor kundeforholdet ikke lengre regnes som gjeldende.
   • 2. part er den som eier epostadressen du skal sende til. Det innebærer at adressen har blitt gitt direkte fra mottaker på oppfordring om å motta markedsføringshenvendelser.
   • 3. part er alle andre steder du kan skaffe epostadressen.
3. Masseutsendelse av epost skal aldri benyttes til prospecting
   Epostmarkedsføring som metode aldri skal brukes til første kontakt eller prospecting så lenge det er en generell masseutsendt henvendelse. Med første kontakt regnes også en henvendelse hvor mottakeren aktivt må melde seg av for å unngå å få senere henvendelser (såkalt opt-out).
4. Ta hensyn til internasjonale normer og retningslinjer
   Det er disse som ligger til grunn for teknisk blokkering og filtrering av epost. Et godt eksempel er CAN-SPAM.
5. Bidra til å skape riktige holdninger
   Slå ned på uriktig bruk av epost gjennom spamcop, spamassasin eller lignende verktøy. Bruk også forbrukerombudets klageskjema.
6. Bruk seriøse leverandører
   Ved å bruke epostleverandører som ikke tillater utsending til 3. part som sender epost fra signerte servere kan du være sikker på at leverandøren gjør det som står i sin makt for å hindre misbruk og for å sikre levering av dine nyhetsbrev.

Ikke minst – Tenk langsiktig

Anbefaler også å lese om hvordan leverbarheten av dine nyhetsbrev påvirkes av inaktive mottakere.

Gustav Aagesen har jobbet med epostmarkedsføring og utvikling av Dmail siden 1998

Arkivert i:Uncategorized

Hvordan påvirkes leverbarheten av dine nyhetsbrev av inaktive mottakere

Er vi sikker på at eposten blir levert? Er epostaadressen inaktiv? Hva er utfordringen og hvordan håndteres den?

 

Det første vi må være sikre på er hva vi legger i begrepene inaktiv og leverbarhet.

Inakiv: Vi tar utgangspunkt i at en inaktiv mottaker er en mottaker med fungerende epostadresse hvor epost aldri blir a) åpnet eller b) klikket.

Leverbarhet: Videre sier vi at leverbarhet er evnen til å få en epost inn i mottakerens inboks. Denne bruken av leverbarhet er kanskje en utvidet form for leverbarhet, da de fleste snakker om leverbarhet som det å få en eposttjener til å akseptere en epost. Eller med andre ord, at en epost ikke kommer i retur.

Ser vi på software as a service-løsninger som gmail, hotmail, yahoo, så er det slike løsninger som i hovedsak er i stand til å vurdere kvaliteten av en epost basert på aktivitet hos brukeren. Her vil det stort sett kreve en promille abuse-complaints før en avsender blir svartelistet. En må da samtidig velge å tro at en faktisk må ha flere tusen mottakere hos samme leverandør for at en skal komme inn på radaren. Samtidig vet vi at det skal bare en irritert mottaker til for å stanse all fremtidig mottak av epost fra en server.

Når det gjelder den nye tekniske måten å oppdage relevans på så er logikken som ligger til grunn ikke opp i dagen, men det er tegn på at en mottakers manglende interesse for en epost i form av åpning og klikk (eller rett og slett bare sletting) vil kunne påvirke “inbox placement” hos andre mottakere. Det vil si at om en sender til en stor gruppe hvor det er en mindre gruppe som finner budskapet relevant, så vil majoriteten fremdeles kunne hindre eposten i å havne i inboksen, nettopp fordi eposten kan forsvinne fra en uåpnet inboks basert på reaksjoner hos de første som mottar mailen.

Sammen med filtrering som skjer på epostservere, hvor et stort antall epost ikke blir akseptert og en dermed gjør at avsenderen blir blokkert i sin helhet, kan denne filtreringen kalles sentral filtrering. Eposten blir tatt ut basert på noe som kanskje mottakeren selv ikke har gjort. Den en også må huske er at epostadresser ikke trenger å være på samme domene for at de skal bli påvirket av sentral filtrering. Systemer for varsling av spam, som spamcop og spamassasin, jobber på tvers av mailservere og er i like stor grad i stand til å filtrere bort epost i mottak.

Lokal filtrering er om mottakeren får en epost og markerer den lokalt som spam (som i visse tilfeller kan ende med sentral filtrering), eller at den lager en lokal regel for å forkaste eposten ved mottak. En ønsker helst at mottakeren skal melde seg av fremfor å filtrere lokalt.

Vi er enige om at det er relevans som er nøkkelen. Dmail har hele tiden jobbet for høy grad av segmentering og målrettet kommunikasjon, og vi jobber i større grad nå enn tidligere med å tilpasse løsningen slik at det blir mulig for våre kunder å være målrettet. Utfordringen er derimot de som kommer til oss med helt motsatt utgangspunkt, og ønsker mest mulig epostadresser slik at de er sikre på å nå de få som kan være interessert. Problemet er at kundene rett og slett ikke sitter med informasjon i sine systemer som setter aktivitet, kjøp, kunderating eller preferanser opp mot epostadresser. Den type kunnskap en forbundet med høy investering og har en forholdsvis høy vedlikeholdskostnad.

Det som skjer, er at vi kan ta utgangspunkt i en mottakerliste som er segmentert på forhånd og hvor segmenteringsinformasjonen blir med inn i Dmail og blir brukt aktivt. Dette er uproblematisk. Snur en det derimot på hodet, og tar med en liste av forholdsvis dårlig kvalitet inn i Dmail (og starter segmentering basert på respons) så kan det allerede være for sent, nettopp fordi en vil trenge tid for å tilpasse riktig budskap til riktig gruppe, og den individuelle mottakeren har allerede filtrert bort epost fra den avsenderen gjennom avmelding eller lokal eller sentral filtrering.

Det vi nå ser, er at det er teknisk/sosiale grunner til leverbarhet, og at selv en liten gruppe mottakere vil kunne påvirke leverbarheten. Det viktigste er derimot det at å gå fra å send til mange til å sende til få nok er den minst modne formen for epostmarkedsføring. En kan si “greit nok, det er bare epost” og sende en lite relevant melding. Mottakere er i større grad kritisk nå enn tidligere, hvilket gjør at en ikke får mange sjanser hos en mottaker, men med de nye formene for sentral filtrering så spiller det snart liten rolle om enkelte mottakere finner budskapet relevant, når en annen minoritet er (i så stor grad som de er) i stand til å påvirke leverbarheten gjennom sentral filtrering.

Derfor:

Sørg for å ha aksept på forhånd før en sender epost til en mottaker

Om det finnes segmenteringsinformasjon om kunden ved import. BRUK denne.  Her kommer Recency, Frequency, og Monetary value inn, men også kontaktperson, nærmeste butikk, ordrehistorikk eller annet lignende informasjon som aktivt kan brukes for å tilpass budskapet.

Sørg for å få god rådgiving  før dere starter på prosjekter. Ikke ta for gitt at du som kunde vet best om hva som er lurt å gjøre.  Dette er en god investering, da dere i mindre grad risikerer å miste mottakere pga nybegynnerfeil.

Legg opp kampanjer som veksler mellom generelt og tilpaset innhold.

Filtrer ut inaktive mottakere og følg opp disse ulikt fra de aktive.

Arkivert i:Leverbarhet, Teknisk

Bruk signaturen din!

Jeg bruker stadig vekk boken “The Truth about Email Marketing” av Simms Jenkins. Jenkins tar konsist for seg ulike aspekter ved epostmarkedsføring. Da jeg så at han har brukt et helt kapittel på signaturen, du vet, avslutningen vi alle har i eposten vår, tok jeg meg i å bli overrasket. Er den noe viktig da?

Det skrives/lages mye rart av signaturer. Og når man tenker over det, så gir den absolutt et inntrykk av bedriften/personen som sender eposten. Jeg har flere ganger tenkt “Hæ? Rosa navn i kursiv?”, eller irritert meg over formatering som ikke fungerer.

I første rekke bør signaturen inneholde kontaktinformasjon, og da først og fremst de kanalene du vil at mottaker skal kontakte deg gjennom. Navnet ditt, selvsagt, telefonnummer, epost. Men også ting som navn på bedrift, tittelen din og hjemmeside, bør være med.

Holder bedriften din på med ulike kampanjer, har en blogg, eller tilbyr de nyhetsbrev? Dette kan du gjerne inkludere i signaturen. Men vær forsiktig med lange setninger eller fancy farger, det holder egentlig med en direktelink.

Font og farge gir et inntrykk av bedriften. Men noe av det viktigste er å oppmuntre en viss konsistens, slik at formateringen ikke er totalt ulik fra ansatt til ansatt.

Det er smart å fra tid til annen revurdere den daglige interaksjonen med kunder. Hva kjennetegnes den av? Signaturen er et godt utgangspunkt for en slik vurdering.

Arkivert i:Markedsføring, Tips & Tricks , inntrykk, interaksjon, signatur

Deling av innhold i sosiale medier

Sosiale medier og epostmarkedsføring er to kanaler som godt kan kombineres og styrke hverandre. Da får du enda en kanal for å nå tak i nye kunder. Sosiale medier er uformelle og har en lav terskel for tilbakemelding.

MarketingSherpa har foretatt en undersøkelse rundt epostnyhetsbrev og deling av innhold. Undersøkelsen ble gjennomført blant 1,493 markedsførere, respondert på ulike påstander knyttet til deling av innhold i sosiale medier.

Chart of the week: Do You Agree or Disagree that Social Sharing…

Som diagrammet viser, sier over 80 % av de spurte seg enige i at deling gir tilgang på nye markeder for nyhetsbrev. Videre er et flertall også enig i at deling i sosiale medier er bra for merkevarebygging og gir større Reuturn of Investment (ROI).

Det er viktig å merke seg hvor stor andel av respondentene som benytter det åpne alternativet “I’m not sure”. Denne gruppen blir større fra påstand til påstand. Dette kan være en indikasjon på at de spurte kanskje ikke har sett på deling av innhold som noen mulighet, eller i det hele tatt har registrert at noen av mottakerne har delt nyhetsbrev på sosiale plattformer. Dermed har de ikke heller sett resultater av slik deling.

Vær forberedt på at innholdet i dine nyhetsbrev kan brukes ut av den kontekst du primært hadde tenkt. Følg utviklingen slik at du registrerer resultater av deling i sosiale medier. Det er også lurt å oppfordre mottakerne av dine nyhetsbrev til å dele innholdet på aktuelle plattformer.

Arkivert i:Sosiale medier , deling, ROI, Sosiale medier, undersøkelse

4 spådommer for 2010

Email Insider har kommet med sine spådommer for 2010. Oppsummert kan vi si at dette er strategier som vil bli gjennomført hos de som vil oppnå høyest suksess i 2010. Strategiene dreier seg i hovedsak om en ærlighet som kanskje bare de flinkeste i klassen er villige til å utføre og evner å forstå.

Du skal vite at de påmeldte til dine nyhetsbrev har utbytte av å være det.

1. Kampanjer for ta ut sovende mottakere
Tjenestetilbydere blir mer aggresive når det gjelder vurdering av hva som er spam og ikke. Dette medfører at epost som blir liggende hos mottakere uten å bli åpnet, eller blir slettet uten åpning, kan bli meldt inn som spam. Sovende mottakere vil derfor påvirke levering av epost til aktive mottakere.

Gjennom aktiv målretting av kampanjer mot aktive mottakere vil du kunne få gode målinger og være sikker på høy relevans.

Vi kan blant annet foreslå følgende strategier:

1. Bruk automatiserte kampanjer hvor mottakere uten åpning vil få epost med beskjed om å bekrefte interessen for nyhetsbrevet på nytt
2. Benytt dobbel bekreftelse ved påmelding for å være sikker på at alle mottakere er reelle
3. Lag manuelle kampanjer hvor mottakere uansett tidligere aktivitet må bekrefte at de fremdeles er innenfor målgruppen

2. Viktigheten av brukersenter øker
Gjennom en utarbeidet innholdsstrategi vil du i større grad kunne gi mottakeren mulighet til å velge hvilken type informasjon den ønsker fra deg og hvordan den ønsker denne informasjonen.

Det er krevende å la mottakeren bestemme på dette området. Men det er bedre å spørre direkte for så å følge flertallet fremfor å ikke få tilbakemeldinger. Vær tydelig på frekvens ved påmelding og gi mottakeren mulighet til å velge type innhold den ønsker på brukersenteret. Tilbakemeldingene du får er en god indikasjon på om du kaster bort ressurser ved å sende for ofte, eller mister interesse ved å sende feil innhold eller for sjeldent.

Alternative måter for å vurdere interesse er aktivt bruk av spørreundersøkelser eller direkte tilbakemelding på utsendelser.

3. Avmelding blir enklere
CAN-SPAM ACT gir avsenderen opp til 10 dager på å effektuere en avmelding. I våre øyne er dette for lang tid. Avmelding burde kunne skje på 2-3 klikk uten å måtte skrive inn noe informasjon fra mottakerens side og den må være så godt som umiddelbar. I tillegg må du sørge for at alternative kanaler for avmelding er ivaretatt.

Markedsføringsledelse på tvers av kanaler og verktøy er også veldig viktig, slik at avmeldinger blir globalt respektert i din organisasjon.

4. Økt fokus på landingssider
Det holder ikke med gode målinger på epostutsendelser alene om den reelle responsen uteblir. Dårlige nettsteder og tungvindte løsninger for netthandel tar effekten ut av en godt planlagt epostkampanje. For å oppnå full effekt må kampanjer planlegges gjennom alle ledd.

Lag egne landingssider tilpasset kampanjer hvor fokus er på å lede mottakeren til målet. Ikke send mottakeren direkte til din hjemmeside eller nettbutikk, men tilpass presentasjon av etterklikks-markedsføringen.

Arkivert i:Kommentar, Leverbarhet, Markedsføring, Tips & Tricks

Hvordan får jeg e-postlistene mine til å vokse?

Organisk listevekst, ren liste
Du bør strebe etter organisk listevekst. Det vil si at e-postlisten blir til fra bunnen av, og ikke blir bygd oppå det man kommer over av gamle e-postadresser. Det skal ikke herske noen tvil om at mottakeren har gitt deg tillatelse til sende nyhetsbrev. På denne måten er du også sikker på at du har en ren liste.

Markedsføring – kontaktpunkt
Med bakgrunn i foregående er det tydelig at for å kunne drive god markedsføring med e-postnyhetsbrev, må du være flink til å markesføre ditt nyhetsbrev. Sørg for å hente inn nye påmeldte fra så mange kontaktpunkt som mulig.

Noen aktuelle kontaktpunkt for rekruttering av nye mottakere:

• Alle sider på nettstedet ditt – som en del av fast navigasjon, på bunnen av siden og synlig profilert på spesielt trafikkerte sider
• Blogger
• Egne sider på Facebook
• I kjøpssammenheng, for eksempel ved kasse på utsalgssted
• Tradisjonell annonsering (kino, aviser, blader)
• Kundestøtte på telefon
• Messer og seminarer
• Presentasjoner
• Trykt materiell, som kvitteringer og biletter
• Egne nyhetsbrev, kom med en oppfordring om å videresende
• Signaturfelt på personlig e-post

Velg å bruke de kontaktpunktene som er mest passende for din bedrift og det du skal formidle til mottakerne. Og husk at de bør forvaltes på en god måte, for å oppnå resultater. For eksempel vil en dårlig facebook-side bare gi deg motstand.

Etablering og utnyttelse av slike kontaktpunkt er et ypperlig utgangspunkt for god listevekst. Verdien av aktiviteter som annonsering i søkemotorer og andre tiltak som trekker besøkende og nysgjerrige til ditt nettsted eller butikk, vil øke betraktelig i det du legger til rette for at engangsbesøkende kan bli fulgt opp med nyhetsbrev.

Du bør altså samle inn mottakere fra flere arenaer, og følg dem opp på en god måte. Det er et solid steg på vei mot et langvarig kundeforhold.

Hvordan setter jeg opp påmelding til nyhetsbrev fra min Facebook side?

Arkivert i:Markedsføring, Tips & Tricks

Hva krever epostmarkedsføringen av deg?

Jo mer kunnskap du har om de spesialiserte metodene som kreves for vellykket epostmarkedsføring, jo bedre er det for ditt firma og bransjen i sin helhet.

Vi har satt sammen en oversikt over noen viktige områder som du bør ha kjennskap til for å kunne drive effektive kampanjer via e-post.

1. Utarbeid din egen strategi for epost
Lag en markedsplan for epost, slik at du utnytter kanalens potensiale og når dine målsetninger (F.eks: branding, kundeloyalitet, økt omsetning eller profitt).

2. Prioriter listekvalitet
Du må kunne legge til rette for sunn listevekst og jevn tilstrømming av mottakere til dine epostlister. Sørg for å kjenne til hvor du effektivt kan høste inn e-postadresser og hvordan disse skal følges opp. Ikke la listen din falle i kvalitet.

3. Design av epost
Designkrav for epost avviker i høy grad fra de prinsippene som gjelder for web og print. Du trenger ikke være ekspert på epostdesign, men dine designere og programmerere eller ditt byrå må kunne html for epost. De burde også ha kjennskap til visningsproblematikk, mobile enheter, og hvilke typer innhold som hindrer at mottakeren mottar meldingen.

Sørg for at den som lager dine nyhetsbrev er en ekspert på epostdesign, og ikke minst: vit hvilke spørsmål du skal stille.

4. Forstå forskjellen på sending og levering
Som avsender har du kontroll over nesten alle faktorer som avgjør om dine nyhetsbrev når mottakeren eller ikke: listehygiene, frekvens, relevans, innholdsblokkering og ivaretakelse av leverandørinteresser.

Som markedsfører bør du ha oversikt over hovedtrekkene på alle disse områdene (med unntak av frekvens og relevans, hvor du bør være eksperten). Det øvrige bør ivaretas av et stolid team med støttespillere, slik du kan få hos MailPilots.

5. Tekst for epost
Husk at epost er ikke elektronisk DM. Generelt sett er epost nyhetsbrev designet for at mottakeren skal følge en lenke.

Når du skriver for epost må du kjenne kjenne igjen dårlige emnefelt, overskrifter og innhold. Vit hvordan mottakeren leser tekst, effekten av hodetekst, blokkerte bilder og skannbar tekst.

Den beste medisinen du kan ta for å skrive effektive tekster for epost, er å lese andres e-post og la det gå sport i å teste egne eposter. Da kommer du til å se hva som fungerer best.

6. Bruk databasemarkedsføring
Solid kunnskap om databasemarkedsføring er kjernen i vellykket e-postmarkesføring. Forstå hvordan du kan benytte kundedata (direkte og inndirekte), gjennomføre RFM-analyse, lage relevante segmenter og bruke personalisering til å skape relevans og respons.

Opparbeid gode vaner for testing og oppfølging. Integrer e-post med andre kanaler, som mer tradisjonell markedsføring eller sosiale medier.

7. Juridiske aspekter
Har du nok kunnskap om gjeldende lover for komersiell epost? Hva kan du, og hva kan du ikke gjøre?

Selv med loven på din side er det mye du kan gjøre galt, og feiltrinn kan gå på bekostning av det gode forholdet til dine mottakere. Er du i tvil, burde du søke eksperthjelp.

8. Trender og bestepraksis for epost
Epost er en dynamisk kanal, tekonologien endrer seg fort. Bruksområdene utvikles i takt med sosie medier, nettverk, nettsamfunn, blogger og mikroblogger. Innbokser i dag er forskjellige fra i 2008 og vil være forskjellige igjen i 2010. MailPilots har oversikt og går selvsagt i takt med utviklingen.

Arkivert i:Innhold, Leverbarhet, Markedsføring

Sosiale medier styrker epost

Du har sikkert lagt merke til at sosiale medier som Facebook og Twitter har fått mye oppmerksomhet i det siste. Det finnes nå nettsamfunn for de fleste grupper og tema. Du lurer kanskje på hvordan dette endrer bruk av epost i markedsføringen?

Vi påstår at epost som kanal ikke svekkes av de sosiale mediene.

Det er feil at unge ikke bruker epost

Et av argumentene er at de unge generasjonene ikke bruker epost, men heller sosiale nettverk. Noe alle sosiale nettverk derimot har til felles, er at de benytter epostadressene for å sende oppdateringer om viktige endringer og som brukernavn ved innlogging.

Epostadressen har kommet for å bli.

De yngre generasjonene foretrekker nok å kommunisere gjennom sosiale nettverk og bruker kanskje ikke epost mye privat. Men vi vet av erfaring at våre kommunikasjonspreferanser endrer seg i takt med hverdagen.

Nettsamfunn er holmer

Nye nettsamfunn oppstår daglig, noen slår an og andre blir glemt eller legges ned. En kan se på nettsamfunn som holmer hvor ikke alle får plass. Deltakelse krever spesiell tilgang, kunnskap eller bakgrunn. Er du tilstede på et nettsamfunn uten å kombinere dette med e-postmarkedsføring, skaper du ikke langvarige kundeforhold.

Alle har epostadresse, den er universell.

Lag en strategi som omfavner epost og sosiale medier

• Delta i dialogen og skap tillitt
• Bruk ditt firmas side på Facebook til å samle epostadresser
• Fortell om nyhetsbrevene dine og fordelen med dem på LinkedIn
• Bruk nettsamfunn til å kommunisere mindre viktig eller ordinære nyheter
• Vær tilstede på Kvinneguiden eller der hvor dine produkter blir diskutert
• Bygg et forhold hvor mottakeren stoler på deg med sin epostadresse
• Bruk Twitter til å teste budskapet i dine nyhetsbrev og få tilbakemeldinger
• Bruk epost for å skape trafikk til aktiviteter på nettsamfunn
• Bruk trafikk til nettsamfunn aktivt for å måle respons
• En skal ikke overse mulige effekter av deltakelse i sosiale medier. Samtidig må den ikke overskygge, men heller bidra til å styrke, epost som kanal.

Trenger du verktøy eller kompetanse for å styrke din merkevare?

Arkivert i:Markedsføring, Sosiale medier

Designfeil i Hotmail fører til spamblokkering av kjente avsendere

Hva er det som får brukere som nylig har meldt seg på et nyhetsbrev til å flagge epost-bekreftelsen som spam?

Dette er godt utbredt hos Hotmail-brukere, og vi tror at brukergrensesnittet til Hotmail bidrar sterkt til denne forvirringen.

Vi har grunn til å tro at:

• Brukeren tror at e-posten havner i søppelbøtten når den blir markert som søppelpost.

Det at “slett” og “søppelpost” er gruppert sammen kan forvirre brukeren til å tro at det står “slett søppelpost”.

Det er klart at dette er et problem både for avsender og mottaker om mottakeren feilaktig blacklister en kjent avsender.

Hvorfor? Les hvordan klager og rapportering av spam fungerer hos Dmail.

Arkivert i:Leverbarhet, Spamproblematikk, Teknisk, Usability

Spørsmål om PDF i e-post

Spørsmål:

 

Jeg har laget et feiende flott pdf-dokument som jeg vil sende som epost. Men NB!, ikke som vedlegg. Jeg vil at pdfen skal være selve eposten. Tenk nyhetsbrev med bilde. Går dette an? Eller må det gjøres på en annen måte? 

Svar:

Å sende en e-post kun med PDF er ikke mulig og e-poster bestående av kun grafikk blir ofte spist av spamfilter. 

Videre er det ugunstig å sende e-post til store mengder med vedlegg på den måten. Det er heller ikke særlig god kommunikasjon. Men det var vel heller ikke spørsmålet. 

Om du sender multipart e-post er det teknisk mulig å sende pdf som content på samme måte som at en inkluderer html og tekst som egne contenttyper. Men det er vel et fåtall av e-postlesere som er i stand til å prioritere å presentere pdf-filen som primærvisning.

Vårt råd når du sender html e-post til store mengder som nyhetsbrev er at du sender multipart. Det gjør at folk som leser e-post på mobiltelefon eller lignende vil kunne forholde seg til tekstinnholdet.

 

Når det gjelder html-programmering av e-post må en være klar over at widgets, forms, scripts og lignende kjører normalt ikke i html-epost av sikkerhetsmessige grunner.

Om en har budskap i form av grafikk burde det være enkelt, da tekst som grafikk ikke er presentabelt og kan ansees som ulesbart hos enkelte mottakere.

Til enkel kampanjebruk er vårt tips å dele opp grafikken i flere biter. Send aldri grafikken i e-posten men gjør den tilgjengelig på web. Det hindrer badwill og full e-postboks i tillegg til at budskapet lastes raskere (Dette er grunnet av at en vanlig HTTP-spørring er i stand til å ta imot 4 simultane tråder. Slik at 4 mindre bilder kan lastes og vises samtidig fremfor ett stort).

I tillegg burde en ha noe ren tekst – Typisk tekst er avmeldingsinformasjon eller eventuell videre kontaktinformasjon.

Arkivert i:Innhold, Teknisk